Inkassobiler, katta i sekken eller røverkjøp?
Temaet inkassobiler er preget av mange myter og fordommer. Den oppfatningen mange har er at dersom man klarer å få tak i en inkassobil så har man gjort tidenes røverkjøp, ene og alene fordi det er en såkalt inkassobil. Dette er sannsynligvis feil, i hvert fall dersom du er sluttbruker som skal bruke bilen i fremtiden. Dersom bilen er en såkalt inkassobil så er denne fortjenesten allerede tatt ut i tidligere ledd blant annet av den som har solgt bilen til deg. Ingen forhandlere selger biler billigere enn nødvendig bare fordi de selv har fått dem billig, dette brukes i så fall til å selv maksimere inntektene på den aktuelle bilen, noe som er ganske logisk når man selv tenker etter litt.
Hvorfor er inkassobiler billigere?
Det finnes flere grunner til at inkassobiler ofte selges til en lavere pris enn biler som omsettes på vanlig måte. Når en bil selges gjennom tvangssalg er det namsmannen som står bak salget, ikke eieren selv. Hovedmotivasjonen fra namsmannens side er å få inn nok penger til å dekke de utestående kravene til skyldner. Ved et ordinært privatsalg vil selgeren naturlig nok være mer opptatt av å oppnå best mulig pris.
En vesentlig faktor som presser prisen ned er at kjøper har betydelig færre rettigheter når det kommer til eventuell reklamasjon etter kjøpet. Det skal foreligge betydelige mangler eller feil for at du i det hele tatt skal kunne reklamere på en inkassobil. Denne risikoen gjør bilen mindre attraktiv for mange kjøpere, og dette gjenspeiles i prisen de er villige til å betale.
Inkassobiler er ofte dårlig vedlikeholdt
Det mange ikke tenker over eller er klar over er den naturlige logikken i at inkassobiler i de aller fleste tilfeller er svært dårlig vedlikeholdt. Sentrale vedlikeholdsoppgaver som det å følge fastsatte serviceintervaller som blant annet innebærer skifte av olje og andre vesker er sjeldent fulgt godt nok opp eller i de verste tilfellene ikke utført i det hele tatt. Inkassobiler er med andre ord i mange tilfeller fullstendig nedkjørte og trenger omfattende vedlikehold før de kan settes ut på veien igjen.
Bakgrunnen for dette er enkel å forstå. Personer som havner i en situasjon der bilen deres blir inndratt har som regel hatt betydelige økonomiske problemer over tid. I en slik situasjon blir vedlikehold av bilen fort nedprioritert til fordel for mer presserende utgifter. I tillegg har mange som forstår at de uansett kommer til å miste bilen sin en tendens til å gi blaffen i den siste tiden før innhenting.
Omkostninger med nødvendig vedlikehold må settes i sammenheng med prisen man betaler for bilen, og da begynner regnestykket å bli et annet. En del forsømte vedlikeholdsoppgaver kan riktignok "nullstilles" ved å bytte ut aktuelle slitedeler. Noe helt annet er det imidlertid med sviktende renhold over lang tid som kan føre til fremtidige rustproblemer, og mangelfullt oljeskift som kan ha ført til varige skader på motoren som først blir synlige på et senere tidspunkt. Man risikerer i verste fall å kjøpe en rullende "tikkende bombe" når man kjøper "billig" inkassobil.
Hva er egentlig en inkassobil?
Når man tenker på inkassobiler tenker man gjerne på biler som er solgt på tvangssalg via namsmannen. Slikt skjer fortsatt men hovedsakelig er størsteparten av det som regnes som inkassobiler det som på grunn av avtalt salgspant ved kjøp av bil leveres tilbake til långiver ved mislighold, enten frivillig eller ved hjelp av namsmannen.
Det er altså viktig å skille mellom to hovedkategorier. Den første kategorien er biler som selges på tvangssalg etter begjæring fra en kreditor som har fått utleggspant i bilen. Dette er gjerne eldre biler med relativt lav verdi hvor det ikke er noen långiver som har salgspant. Den andre kategorien er biler som tilbakeleveres til en finansieringsinstitusjon som har salgspant i bilen på grunn av et misligholdt billån.
Forskjellen mellom tvangssalg og tilbakelevering
Ved et ordinært billån tar banken eller finansieringsselskapet salgspant i bilen som sikkerhet for lånet. Dersom låntaker misligholder lånet, har långiver rett til å kreve bilen tilbakelevert. Juridisk sett regnes långiver fortsatt som eier av bilen etter pantelovens prinsipper ved mislighold, selv om låntaker står registrert i motorvognregisteret. Dette betyr at det ved mislighold av et billån ikke kan begjæres tvangssalg, men i stedet må det begjæres tilbakelevering til panthaver.
For skyldner er prosessen ganske lik i begge tilfeller, men det er en viktig forskjell. Ved tilbakelevering blir bilen taksert og levert tilbake til långiver fremfor å bli solgt på auksjon. Långiver må deretter godskrive lånet med det beløpet taksten lyder på. Av denne grunn anbefales det at skyldner selv sørger for å få taksert bilen før den blir innhentet av namsmannen. Dette fordi skyldner da har noe å vise til dersom det er stort avvik mellom egen takst og den taksten namsmannen setter.
Prosessen ved tvangssalg av bil
Selve tvangssalgsprosessen starter med at kreditor sender en begjæring om tvangssalg til namsmannen. For at dette skal kunne gjøres må kreditor ha et gyldig tvangsgrunnlag, typisk i form av utleggspant eller salgspant. Skyldner vil motta et varsel fra namsmannen om at begjæring er mottatt, med en frist på vanligvis 14 dager til å uttale seg.
Dersom kravet ikke blir dekket innen fristen, vil prosessen fortsette. I mange tilfeller får skyldner mulighet til å levere inn bilen selv, noe mange foretrekker da det kan oppleves belastende å få namsmannen på døren. Alternativt vil namsmannen komme for å hente bilen, ofte med bistand fra et bilbergingsfirma.
Et viktig poeng er at skyldner kan stoppe tvangssalget helt frem til namsmannen aksepterer et bud på bilen. For å gjøre dette må hele kravet innfris, inkludert påløpte renter, gebyrer og omkostninger. Noen velger å refinansiere gjelden gjennom en annen bank for å stoppe prosessen.
Hvordan selges inkassobiler?
Namsmannen kan forestå tvangssalget selv eller oppnevne en medhjelper. Medhjelperen kan være et auksjonsfirma, en lokal bilforhandler eller en salgsagent. Det finnes flere aktører som spesialiserer seg på auksjoner av biler fra finansieringsselskaper, blant de mest kjente finner man Stadssalg og Crifo. Ved slike auksjoner kan du som kjøper følge med på hva det høyeste budet er og velge å by over før fristen løper ut.
Namsmannen skal velge den salgsmåten som antas å gi best mulig dekning for kravet. I praksis oppnår biler som selges på tvangssalg likevel ofte lavere salgspris enn ved et frivillig salg. Dette skyldes flere forhold, inkludert den nevnte risikoen for dårlig vedlikehold og de begrensede reklamasjonsmulighetene kjøper har.
Begrenset reklamasjonsrett ved kjøp av inkassobil
En av de største ulempene ved å kjøpe inkassobil er at du som kjøper har betydelig færre rettigheter enn ved et vanlig bilkjøp. Ved tvangssalg foreligger det bare en mangel dersom bilen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, eller dersom det foreligger opplysningssvikt om vesentlige forhold. Terskelen for å kunne reklamere er med andre ord mye høyere enn ved ordinære kjøp.
Det er heller ikke mulig å tegne noen form for kjøperforsikring eller få garanti ved tvangssalg. Sammenlignet med et vanlig forbrukerkjøp hvor du har fem års reklamasjonsfrist og kan kreve retting, omlevering, prisavslag eller heving ved mangler, står du som kjøper av inkassobil langt svakere juridisk.
Normalt vil en takstmann, for eksempel fra NAF, ha gått gjennom bilen før salg. Takstrapporten kan gi deg en viss oversikt over bilens tilstand og eventuelle påpekte feil som slitte bremser eller lignende. Du bør likevel være forberedt på at det kan dukke opp problemer som ikke er synlige ved en slik gjennomgang.
Hvem bør vurdere å kjøpe inkassobil?
Kjøp av inkassobil passer best for deg som har god bilteknisk kompetanse og kan vurdere en bils tilstand selv. Det er også en fordel om du har mulighet til å utføre enklere reparasjoner på egen hånd, da dette reduserer risikoen for store uforutsette utgifter. Dersom du må betale verksted for alt av arbeid på bilen, kan det potensielle kuppet fort bli dyrt.
Du bør også være komfortabel med å ta raske avgjørelser. Ved auksjoner har du ofte begrenset tid til å vurdere bilen og bestemme deg. De som ønsker å kjøpe inkassobiler jevnlig gjør lurt i å kontakte banker, finansieringsselskaper og namsmenn direkte for å bli varslet om aktuelle biler. Her er det de som kan ta raske beslutninger som får de beste tilbudene.
Kostnader ved tvangssalg
Selve prosessen med å gjennomføre tvangssalg av bil koster normalt mellom 10.000 og 15.000 kroner. Dette beløpet dekker omkostninger til namsmannen og eventuell medhjelper. Disse kostnadene trekkes fra salgssummen før kreditorer får oppgjør. På grunn av dette er det sjelden lønnsomt for en kreditor å begjære tvangssalg av en bil med antatt salgspris under 20.000 kroner ved et frivillig salg.
For skyldner betyr dette at en bil med lav verdi ofte kan beholdes selv om det foreligger utleggspant, simpelthen fordi det ikke er økonomisk fornuftig for kreditor å gjennomføre tvangssalget. For biler med høyere verdi er situasjonen annerledes, og her vil kreditor som regel følge opp med begjæring om tvangssalg eller tilbakelevering.
Salgspant og foreldelsesfrist
Et viktig juridisk poeng er at salgspant foreldes etter fem år, selv om selve billånet kan ha lenger løpetid. For skyldner kan dette ha betydning dersom det også foreligger et utleggspant bak salgspantet. Når salgspantet foreldes, rykker utleggspantet frem til første prioritet. En kreditor med utleggspant kan derfor ha sittet på gjerdet og ventet på foreldelsen av salgspantet for deretter å begjære tvangssalg.
Ved tvangssalg gjelder prinsippet om at alle foranstående heftelser må dekkes fullt ut før den som begjærer tvangssalget kan få dekning. Dersom det foreligger et salgspant med høyere prioritet enn utleggspantet, må hele restlånet på salgspantet dekkes før det er anledning til å godta et bud. I praksis fører dette ofte til at det ikke er lønnsomt å begjære tvangssalg når det foreligger et foranstående salgspant av betydelig størrelse.
Råd til deg som vurderer å kjøpe inkassobil
Før du legger inn bud bør du alltid lese all tilgjengelig informasjon om bilen nøye. Takstrapporten gir en viss oversikt, men du må være forberedt på at det kan være skjulte feil og mangler som ikke fremkommer. Sjekk historikken til bilen gjennom Statens vegvesens tjenester og se etter eventuelle heftelser i Brønnøysundregistrene.
Vær realistisk i din vurdering av hva bilen trenger av vedlikehold og reparasjoner. Legg inn en buffer i budsjettet for uforutsette utgifter, og beregn hva totalkostnaden blir når du legger sammen kjøpesum og forventede reparasjonskostnader. Først da kan du vurdere om det faktisk er et godt kjøp sammenlignet med en tilsvarende bil solgt på ordinær måte.
Det kan også være lurt å ha en mekaniker eller bilkyndig person med deg dersom du får mulighet til å se på bilen før auksjonen avsluttes. Et trent øye kan ofte oppdage tegn på forsømt vedlikehold eller andre problemer som ikke nødvendigvis fremkommer i takstrapporten.